Enkelt forklart er dualitet to motsetninger/kontraster som ikke eksister uten hverandre; for eksempel sterk og svak.
Press er en kortfilm om dualiteten mellom fysisk sterk og psykisk svak og hvordan sosiale medier kan bryte ned ungdommers selvbilde.
Filmen er tenkt til bruk i for eksempel Helsesista's foredrag om psykisk helse. Samme helg som jeg
gjennomførte min eksamen, postet hun dette innlegget på Instagram. Innlegget endte med å bli en stor inspirasjonskilde for filmen. Filmen Press tar blant annet opp det kroppspresset gutten blir utsatt for på sosiale medier og presset han legger på seg selv.
Tidligere har jeg tatt trygge og lette valg på eksamen - Tv-reportasje; en fast oppskrift som går rett hjem hos lærerne. I år ville jeg derimot utfordre meg selv med en kortfilm - et valg jeg er svært fornøyd med i ettertid!
Det var spesielt spennende å jobbe med kinematografi. Jeg har aldri før tenkt over hvor mye storytelling jeg kan gjøre ved hjelp av kameraet. Jeg jobbet mye med utsnitt, perspektiv og hvorvidt jeg skulle bruke håndholdt kamera eller stativ.
I den første delen av filmen er alle klippene filmet på stativ. Dette er et fortellermessig grep som viser at gutten har kontroll på det han driver med, og at han er fornøyd med det. Filmens første vendepunkt finner vi der gutten scroller gjennom Instagram og blir mindre fornøyd med seg selv og bildet han la ut. Dette er også skillet mellom klippene filmet med stativ og steadicam. Steadicam-skuddene viser at gutten blir mer usikker. Han er mindre fornøyd med seg selv og trener derfor mer. Han merker allikevel at treningen blir dårligere, og psyken- og selvtilliten hans svekkes. Den tredje runden er filmet håndholdt. Gutten blir mer og mer misfornøyd med seg selv og frustrasjonen stiger. Etter hvert som han blir stadig mer psykisk ustabil blir bildene mer shaky.
På samme måte brukte jeg også ulike perspektiv for å fremheve hovedkarakterens sinnsstemning. I begynnelsen er utsnittene undervinklet. Dette gir gutten makt, og viser mestringsfølelsen han føler. I runde to benyttet jeg normalperspektiv; han har ikke like god kontroll som tidligere. Tredje runde er klippene overvinklet. Gutten har ikke lenger makt, og psyken hans svekkes. Tilbake på gutterommet benytter jeg også et klipp med fugleperspektiv. Dette fremhever hvor liten og dårlig gutten føler seg.
Jeg bruker også klipperytme som et fortellermessig grep. Gjennom filmen blir klippene kortere og kortere. Dette fører i all hovedsak til en økt spenning og forhindrer at filmen blir kjedelig - til tross for at det er det samme som skjer om og om igjen. Klipperytmen illustrerer også sinnsstemningen til hovedkarakteren. Han blir mer og mer stresset, mindre og mindre fornøyd med seg selv og fortvilelsen stiger - klipperytmen øker - helt frem til det eksploderer for ham.
Takk for oppmerksomheten. Jeg håper du likte filmen og det jeg har skrevet om noen av tankene mine bak den. Legg gjerne igjen en kommentar her eller på Youtube om hva du synes :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar